Det blir ikke hull i en tann som er ren…

Det blir ikke hull i en tann som er ren…

…men noen ganger blir det hull likevel, eller man ønsker å bytte ut gamle fyllinger. Og da må den fylles med noe solid og holdbart. Vet du hva tannlegen din fyller hullene med? Her får du svaret på det!

Hos Wikipedia står det at tenner er en «emaljedekket benvekst» og regnes som en del av fordøyelsessystemet hos mennesker. Tannen er bygd opp lagvis, med nerven innerst, så dentinet som er lettere porøst, og til slutt et tynt lag med emalje som er det hardeste stoffet vi har i kroppen. Tennene må tåle mye juling i løpet av livet, både av mekanisk og kjemisk art, så det er ikke så merkelig at det blir både hull og annen skade som trenger reparasjon.

Ut med amalgam, inn med plast
Amalgam har vært benyttet som fyllingsmasse i over 100 år, men ble forbudt i 2008 av miljøhensyn (kvikksølv). Det er svært holdbart, men ikke særlig pent, så mange bytter gjerne ut med nyere materialer dersom de har gamle amalgamfyllinger som er skadet eller svært synlige. Hos Hartz Dental bruker man i hovedsak kompositt – altså plast.

– Dette fyllingsmaterialet er tannfarget og nesten usynlig, forteller tannpleier Tina Skoglund. – Kompositt er et lettflytende plaststoff som er tilsatt mikroskopiske fyllpartikler for å oppnå rett styrke og konsistens. Materialet har vært brukt i flere tiår, men helt i begynnelsen ble det mest brukt i fortannsfyllinger. – Nå er dette det mest brukte fyllingsmaterialet, sier hun.

– Komposittmaterialet er mykt når den legges på plass i tannen, og herder ved at det lyses på den med et sterkt, blått lys, forklarer Tina.

– Hvor lenge varer det?

– Ingen fyllinger er så sterke at de varer livet ut, forklarer Tina. – Levetiden påvirkes av flere faktorer, blant annet eget vedlikehold i form av renhold, størrelse og plassering, om pasienten gnisser tenner, samt tannlegens kompetanse til å legge fyllinger. Det siste punktet er vi relativt sikre at vi har god kontroll på, smiler hun.

Er det store skader på tannen, kan det lønne seg å sette inn en keramisk krone, et materiale som også er både sterkt og holdbart. – Da rengjør vi, tar avtrykk og får laget en keramisk krone som tannlegen limer på med sement.

Tina er tannpleier hos Hartz Dental AS

Glassionomer – best til melketenner
Foruten kompositt og keramiske fyllinger, finnes det også et tannfyllingsmateriale som heter glassionomer. – Det er ikke så slitesterkt som de andre materialene og brukes derfor sjeldent, fortelle Tina. – I hovedsak der fyllingen ikke trenger å sitte så lenge, som i melketenner. Da trenger ikke tannlegen bore så mye, smiler Tina. Glassionomer inneholder også fluor, som motvirker at det blir nye hull langs kanten av fyllingen.

Det finnes også et midlertidig fyllingsmateriale som heter IRM.

– Dette er et fyllingsmateriale også tannpleier kan bruke, gjerne da i situasjoner hvor man har mistet en fylling og situasjonen er akutt og det ikke er tannlege tilgjengelig, forteller Tina. – Tannlegene bruker dette til midlertidig fyllingsmateriale, ved rotfylling før toppfylling i kompositt – eller mellom første og andre seanse.

Har du spørsmål som gjelder utbytting av egne fyllinger, ta kontakt med oss og vi hjelper deg.